INNHOLD

Katalog for utstillingen i Gamle Aker kirke 2012 (PDF 8 MB)

Katalogen for utstillingene i domkirkeruinene på Hamar og Erkebispegården ved Nidarosdomen i Trondheim 2009-2010 (PDF 6 MB)

Anbefalingsbrev (PDF)

Bilder fra utstillingen i Gamle Aker kirke, Oslo, oktober 2012

Bilder fra utstillingen i Erkebispegården ved Nidarosdomen i Trondheim, november 2009 - februar 2010

Bilder fra utstillingsåpningen i Domkirkeruinene på Hamar 22. august 2009

Tyske og greske votivgaver fra samlingen. Foto:
Lill-Ann Chepstow-Lusty

Greske og tyske votivgaver fra samlingen.
Foto: Morten Løberg

Antikke romerske votivgaver. Foto: Science Museum, London

For skoler

VÅRE HEMMELIGE OG FORBUDTE OFFERSKIKKER

Offergavene du finner på denne nettsiden kan virke merkelige og fremmedartet. Og de tilhører menneskenes eldste former for krisehåndtering og billedbruk. Deres tradisjoner er flere tusen år gamle. Men disse offergavene kommer fra dagens Europa, og lignende gaver ofres fremdeles verden over.

KRISEHÅNDTERING OG BILLEDSPRÅK

Voksfigurene og metallrelieffene som dominerer denne samlingen, kan betraktes som eksotiske, sjarmerende og naive. En slik overbærenhet gir en trygg distanse. Men disse offergavene tilhører ikke bare urgamle tradisjoner. De er også bilder fra vår europeiske samtid. Hver enkelt bærer på en historie om et menneske i krise. Om vi tør la deres konkrete materialitet og nakne nærhet utfordre oss, vil de røre ved vår egen sårbarhet.

Det merkelige er hvordan vår protestantiske bakgrunn, med Reformasjonens forbud og århundres motvilje og fortielse, har gjort oss påfallende uvitende om denne felles menneskelige kriseriten.

For å legge til rette for vår åpenhet når våre fordommer utfordres, har jeg latt offergavene med sine billeduttrykk gå i dialog med bilder fra våre samtidskunstnere og de sakrale middelalderbygninger hvor våre gaver i sin tid ble mottatt.

KUNST OG KRISERITE I HELLIG ROM

Etter nesten fem hundre års forbud, ble dørene i Gamle Aker kirke i oktober 2012 åpnet for igjen å motta offergaver fra menneskenes kanskje eldste og mest utbredte form for krisehåndtering og billedspråk.

Hundrevis av figurer i voks, relieffer i blikk, sølv eller gull var å se i den gamle middelalderbasilikaen; avbildninger av mennesker og deres kroppsdeler, armer og ben, hender og hoder, øyner og ører; indre organer som lunger, lever og nyrer - men også hus, skip, biler, nøkler, husdyr og en rekke andre gjenstander. Gavene identifiserer givernes problemer. Er et øye skadet, kan gaven være en avbildning av et øye.

PILEGRIMENES OFRINGER

Dette er votivgaver som er lovet til høyere makter I håp om hjelp, eller som takk når man på mirakuløst vis har kommet seg gjennom sykdommer, farer eller vanskeligheter av alle slag. (Votiv betyr løfte på latin.)

Det finnes mange slags votivgaver, og folk har alltid brukt å ta gavene med til hellige steder med undergjørende kraft. Votivgaven er derfor en viktig del av menneskenes pilegrimstradisjoner.

Offergavene som ble vist i Gamle Aker kirke er gitt til hellige steder i det katolske og ortodokse Europa. Slike gaver ble tidligere også ofret i vårt land.

HAMAR OG TRONDHEIM

Mitt ønske med utstillingene i domkirkeruinene på Hamar, Erkebispegården ved Nidarosdomen i Trondheim og Gamle Aker kirke (2009-12), har vært å dele med andre noe som etter mange år fascinerer meg stadig mer.

Som pilegrimskirke var Nidarosdomen i middelalderen Skandinavias viktigste mottaker av votivgaver, før den og Erkebispegården ble plyndret under Reformasjonen. Inntektene fra gavene må ha vært vesentlige for byggingen av kirken og Erkebispegården.

På slutten av 11-hundretallet forfattet Erkebiskop Øystein Erlendsson boken Passio Olavi. Her beskrives mirakuløse helbredelser og undere i kulten rundt Hellig Olav, som en sjelden kilde for votivgaveskikken i Norge.

I hvilken grad Hamar Domkirke og Gamle Aker kirke mottok votivgaver i middelalderen vites lite. Også disse store og viktige kirkene, som lå på pilegrimsleden mellom Oslo og Nidaros, ble plyndret under reformasjonen.

Nå som våre pilegrimstradisjoner er gjort til et nasjonalt satsningsområde, blir det nødvendig å kjenne votivgaveskikkens betydning for valfarten.

ST HALLVARD

Halvardskatedralen i Oslo ble reist på begynnelsen av 1100-tallet. Det store sølvskrinet med levningene fra Hallvard Vebjørnsson flyttet hit. St Hallvard var byens skytshelgen og katedralen ble snart et av Skandinavias viktigste pilegrimsmål. Folk har derfor kommet med gaver for å takke eller be om hjelp. Votivgavene og deres betydning er underkommunisert og lite kjent.

Inntektene hit må ha vært av stor betydning for denne kirkesenter, som var byens domkirke, bispesete, kroningskirke, kongelig vielseskirke og gravkapell; Østlandets religiøse sentrum i vel 500 år. Også denne kirken ble plyndret under reformasjonen. Etter at den ble revet på midten av 1600-tallet står i dag bare ruinene står igjen.

Vi kjenner historien om den unge mannen som for snart 1000 år siden ble helgenkåret, etter at han ble drept under et heltemodig forsøk på å verge en uskyldig, gravid kvinne mot sine forfølgere.

Også i dag heter det at St Hallvard er Oslos skytshelgen. Han er avbildet i byens segl og våpenskjold, som vi kjenner fra blant annet offentlige bygninger og byens kumlokk!

Når Oslo i 2014 feirer 700 år som hovedstad, blir det naturlig å vurdere hans betydning som hovedstadens skytshelgen, og Hallvardskatedralen som pilegrimsmål.

Terje Storli
Initiativtaker og prosjektleder
t.storli@online.no
Tel 473 76 396

ØVRIGE BIDRAGSYTERE:

Kunstnere som har deltatt på utstillingene:
Kjell Torriset, Gunnar Torvund, Eva Berge, Bård Breivik, Jon Gundersen, Terje Uhrn, Randi Eilertsen, Marianne Bratteli, Kristina Bræin, Karen Klim, Brita Skybak, Morten Myhre Løberg, Beth Wyller, Gunnhild Bakke, Kurt Hermansen, Annabeth Kolstø, Erik Annar Evensen, Axel Ekwall, Barbra Czapran og Kari Steihaug.

Faglig bidragsytere til katalogene:
Folkeminnegransker og statsstipendiat Ørnulf Hodne, professor Anne Eriksen, høyskolelektor Herleik Baklid, professor og Gunnar Danbolt, Dr Nina Gockerell ved Bayerische Nationalmuseum, katolsk prest Olav Müller, konservator NMF Tor Sæther, direktør ved Nidaros Restaureringsarbeider og tidligere riksantikvar Øivind Lunde, professor Knut Aukrust og Terje Storli

Foto: Morten Myhre Løberg, Lill-Ann Chepstow-Lusty, Annelise Storli, Terje Storli m.fl.

Grafisk formgiving av kataloger og nettside: Johnny Kreutz

Belysning i Gamle Aker kirke: Kurt Hermansen

Utstillingsarkitekt i Hamar og Trondheim: Piotr Zamecznik

Faglig og kunstneriske bidrag på utstillingsåpningene: Professor og dekan Trygve Wyller, musiker Knut Buen, Biskop Solveig Fiske, Steinar Ofsdal fløyter, Håndklokke-ensemblet Markusklokker, Sogneprest Sylvi Baardseth Panjwani, direktør ved Nidaros Restaureringsarbeider og tidligere riksantikvar Øivind Lunde og domprost ved Nidaros domkirke Knut Andresen, direktør ved Hedemarksmuseet Domkirkeodden Steinar Bjerkestrand, Terje Storli

Økonomisk støtte: Norsk Kulturråd, Fritt Ord, Riksantikvaren, Pilotprosjekt Pilegrimsleden, Hamar kommune, Trondheim kommune, Hedmark fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, Oslo kommune Kulturetaten, Hedemarksmuseet Domkirkeodden, Nidaros Domkirke Restaureringsarbeider NDR, Prosjekt nasjonal pilegrimssatsning, Gamle Aker menighet

Skriftlige støtteerklæringer: Prosjektet har mottatt skriftlige støtteerklæringer fra statsstipendiat Ørnulf Hodne, kirkehistoriker og forsker Håkon Christie, professor i kulturhistorie Anne Eriksen, professor i kulturhistorie Arne Bugge Amundsen, professor i kirkehistorie Tarald Rasmussen. Professor i kunsthistorie Gunnar Danbolt, Hamar biskop Solveig Fiske, pilegrimsprest i Hamar Arne Bakken, leder Pilotprosjekt Pilegrimsleden Knut Lillealtern og Oslo Biskop Ole Christian Kvarme

I MEDIA

Intervju i Ekko NRKs aktuelle samfunnsprogram, 23.12.12 (Mp3)

Artikkel i Vårt Land 17.10.12:

Side 1 (PDF)

Side 2 (PDF)

Anmeldelse i Museumsnytt:

Artikkel i Vårt Land:

Side 1 (PDF)

Side 2 (PDF)

Artikkel i Hamar Arbeiderblad (PDF):

Artikkel i VG:

Side 1 (PDF 1,4 Mb)

Side 2 (PDF 1,6 Mb)

| Kontakt |